Veien mot åpenhet: Verdensdagen for Psykisk Helse

Verdensdagen for Psykisk Helse handler om å bryte stillheten, dele erfaringer og skape tilhørighet til flokken.

Så var den her igjen. 10. oktober - verdensdagen for psykisk helse. Omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år. I følge Verdens helseorganisasjon har cirka 20 prosent verdens barn og voksne en eller annen form for psykisk problem

For nøyaktig et år siden ble jeg tatt litt på sengen av hvor mye som dukket opp på feeden min på Linkedin og Facebook. Plutselig var det et hav av mennesker som ville dele egne opplevelser, snakke om tema som åpenbart var viktig for dem og/eller fremme en sak. Mennesker som jeg oppfattet som godt vatret og balansert, fortalte om gråværsdager fremfor solskinn. For å være ærlig så føltes det til tider litt påtrengende og ukomfortabelt, som om noen forstyrret det etablerte bildet.

For kun få år siden visste jeg knapt nok at verdensdagen for psykisk eksisterte, og jeg følte i alle fall ikke noen tilhørighet til den. At den angikk meg. Mental helse var noe skummelt, noe man ikke snakket om. For hva skal man si til en som sliter? For de fleste overskygger frykten for å gjøre feil muligheten for å hjelpe. Frykten for å si noe som gjør det verre, som utløser en reaksjon eller trigger en samtale vi egentlig ikke er forberedt på ta har dannet presedens for hvordan vi reagerer. Så da velger vi heller den enkle løsningen; vi forholder oss i stillhet eller snakker om noe annet.

Som samfunn er vi i i en positiv utvikling når det kommer til å snakke om mental (u)helse. For min del går det et klart skille den dagen Lars Erik Lund valgte å dele sitt etter hvert berømte innlegg på Facebook, som ble plukket opp av Dagens Næringsliv og en rekke andre aviser. En toppleder som både fungerer i en viktig og spennende stilling, samtidig som man er åpen om utfordringer, er det mulig? Svaret viste seg å være ja. Ut fra næringslivets og kulturlivets kriker og kroker kom den ene etter den andre profilen. Harald Victor Hove. Linnéa Myhre. Andreas Haukedal. Else Kåss Furuseth. Lars Winnerbäck. Gradvis er vi på vei mot et mer inkluderende Norge. Og selv om vi fortsatt har en lang vei å gå, så peker mange av pilene i riktig retning.

Et av fokusområdene for verdensdagen for psykisk helse er på tilhørighet. For er det en ting vi kan fastslå med 100% sikkerhet så er det at vi mennesker er flokkdyr som lengter etter det å føle oss trygge i en gruppe. Langt, langt tilbake så var det å bli utstøtt en dødsdom; man overlevde ikke på egenhånd. Mange av de samme emosjonene kjenner vi fortsatt på i dag, selv om vi i dag snakker vesentlig mer om psykologisk enn fysisk trygghet, i alle fall innenfor våre landegrenser. Så hvordan sikrer vi at vi inkluderer andre i flokken vår slik at de kjenner på tilhørighet? Jeg har klokketro på å investere tid og krefter i relasjoner. Se hverandre, dele et måltid, gi et klapp på skulderen.

Her er det tre helt enkle verdier vi alle kan ha i ryggsekken som støtter oss når vi går inn i samtaler der vi ikke nødvendigvis skal komme med løsningen.

• For det første lønner det seg å gå inn i det med en naturlig nysgjerrighet. Still åpne spørsmål, forsøk å forstå hva som blir sagt og følg opp uten å ta over samtalen ved å fortelle om egne erfaringer.

• For det andre lønner det seg å være ydmyk. Anta at du ikke har alle svarene, og selv om du har en løsning du har klokketro på så er det kanskje noe du ikke ser. For selv om du nylig har fått servert en problemstilling, så har antagelig den andre parten i samtalen brukt betydelig med tid på den.

• For det tredje så lønner det seg å legge på en god porsjon med empati. Selv om det kan være tilnærmet umulig å sette seg i andre sine sko, så forsøk å se det fra deres perspektiv. Det som oppleves som lett for deg kan være en solid motbakke for andre.

Vær modige i samtaler, både den 10. oktober og resten av året. Tør å løfte de utfordrende temaene. Til alle dere som er så heldige at noen åpner seg opp til dere; anerkjenn at dere har gjort noe rett og har skapt en robust relasjon. Og til alle dere som kjenner at dere bærer tungt på egen hånd; strekk ut en hånd og få hjelp. Hva som er første steget må man finne ut selv, men tør å ta det selv om det er vanskelig.

God verdensdag for psykisk helse. Måtte det dukke opp store mengder av mennesker som deler i feeden min i år også.